Jeg har møtt en del snille, liberale kristne som hevder at «homosaken», altså hvorvidt homofil kjærlighet er synd eller ikke, ikke berører kristne kjernespørsmål. Dette argumentet brukes gjerne i opposisjon til det voldsomme fokuset på saken fra konservativ side. Man hevder at konservative kristne legger enorm vekt på noe som ikke er en sentral del av kristendommen. Dette er gjerne de samme menneskene som mener at Den norske kirke har rom for to syn – for og mot homofili.
Jeg er voldsomt uenig. Synet på homofil kjærlighet bærer vitnesbyrd om et menneskesyn jeg ikke tolererer og et gudsbilde jeg tar sterk avstand fra.
Menneskesyn
Selv om mange konservative påstår at de skiller mellom synden og synderen, finnes det få konkrete eksempler som beviser det. Derimot finnes det overveldende mange eksempler på at fordømmelse av «synden homofili» har en klar sammenheng med vold, drap, trakassering, voldtekt og andre brudd på menneskerettighetene. I homofobe menigheter skapes det lett inntrykk av at homofile er mindre verdt for Gud enn heterofile, og at homofile verken fortjener Guds kjærlighet eller allmenne menneskerettigheter.
Det er ikke slik at ord er uten makt. Ord har makt til å oppildne hat, slik vi f.eks. så i Uganda i fjor. Ord om evig fortapelse og utstøting fra familie og menighet, kan få mennesker til å ta livet av seg. Dersom konservative kristne tok Jesu ord på alvor; om å elske sin neste som seg selv, ville slik menneskefiendtlig forkynnelse opphøre.
Gudsbilde
Homofili dreier seg først og fremst om kjærlighet. Kjærlighet mellom mennesker er en gave fra Gud. Dersom man tror at en form for kjærlighet og samliv mellom voksne, samtykkende mennesker er synd, får dette svært uheldige konsekvenser for gudsbildet. Gud blir da ikke en som har skapt mennesket i sitt bilde, men et produkt av menneskers trangsynthet og fordommer.
Konsekvensen blir også en menneskefiendtlig gud. Homofile tilhengere av en slik gud (ja, de finnes) blir tvunget til et liv i fornektelse, uten mulighet for å møte og leve sammen med et menneske det elsker. De blir ofte bitre og ulykkelige. Noen tar sitt eget liv. Jeg er ikke stand til å se hvordan dette kan være Guds vilje.
Slik står det i Bergprekenen, Matt.7,15:
Falske profeter
15 Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. 16 På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? 17 Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. 18 Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. 19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. 20 Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.
Falske disipler
21 Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ 23 Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’
Mange homofile blir fratatt sin tro på grunn av dette. De opplever det umulig å tro på en gud som vil dem vondt; som vil hindre at de aksepterer seg selv og at de blir lykkelige. Dette synes jeg er fryktelig trist, ikke minst fordi det er helt unødvendig. Det går an å tro på en god Gud, en Gud som er kjærlighet. Dette er mitt misjonskall.
en transkjønna reise i tro 
annebloggen
april 21, 2012
Jeg skulle finne et innlegg vår daværende sogneprest, nåværende prost hadde skrevet som svar til en spørrende homofil på menighetens kontaktside. Men det er mange år siden, og jeg fant det ikke igjen. Han er en prest som (i følge han selv) en gang var en svært konservativ, og svært skråsikker ung kristen. I møte med verden og livet måtte han tenke seg om en gang til. Som han blant annet sa en gang: «Jeg har tre sønner. Statistisk sett er det ikke utenkelig at en av dem kan komme hjem med en guttekjæreste.» Det som var fint med innlegget hans, var at han ikke hadde noen lettvinte svar, men hadde lest sin bibel på nytt og med et nytt blikk. Jeg skal spørre om han har denne teksten et sted.
Jeg kan dessverre alt for lite om teologi og bibelforståelse til å kunne gå i diskusjon med dømmende mennesker. De kristne vennene jeg har står heldigvis for noe ganske annet.
For meg en Gud en realitet i livet og står for kjærlighet, barmhjertighet og nåde. Så får det være opp til til Han, eller Hin, som du foretrekker, å dømme.
Det har vært stille på bloggen din en stund. Går det bra med skrivingen?