Hat som kristen kjerneverdi

Posted on januar 30, 2011

1



For fire dager siden ble en mann drept. David Kato het han. Sannsynligheten er stor for at han ble drept fordi han var en av de synligste homoaktivistene i Uganda. I fjor høst trykka ei av landets aviser bilder av ham og andre homoaktivister under overskriften «Hang them».

Under begravelsen måtte presten fjernes av politiet. Mange av de sørgende som var til stede var selv homofile menneskerettighetsaktivister. Og presten fant altså denne begravelsen velegnet til å dømme homofile til evig fortapelse. En prest som tidligere er lyst i bann for å støtte homofiles menneskerettigheter måtte deretter overta bisettelsen.

Forhistorien

Våren 2009 ankom tre evangeliske amerikanere Ugandas hovedstad Kampala for å holde en workshop. Fra før hadde Uganda en sovende lov som forbød homofili, en vanlig levning fra kolonitiden. Amerikanernes workshop fokuserte på at homofili var årsaken til HIV/AIDS, at homofile er pedofile og at vi ønsker å ødelegge det heterofile ekteskapet. Altså ganske likt det Nina Karin Monsen fikk Fritt Ords pris for å påstå.

Workshopen førte til et lovforslag om å blant annet innføre dødsstraff for homofili og gjøre det straffbart å ikke anmelde homofile. Workshopen og lovforslaget førte til en drastisk økning av vold mot homofile i Uganda og til avisoppslaget som sannsynligvis forårsaket David Katos død.

I norsk, kristen kontekst

I Norge påstår selv fundamentalistiske kristne at de ikke er for dødsstraff for homofile. Når de fordømmer oss, vokter de seg vel for å komme med direkte drapstrusler. De må også finne seg i å bli motsagt. I Uganda trenger man ikke ta slike «smålige» hensyn. De tre amerikanerne som startet det som fort kan bli et folkemord på Ugandas homofile, hadde møtt tung motbør for sine menneskefiendtlige holdninger i hjemlandet. Det må ha virket forlokkende å eksportere hatet sitt til et kontinent der undertrykkelse er dagligdags og ingenting å hisse seg opp over.

Før Afrika ble kolonialisert fantes det en mengde ulike kulturer og tradisjoner for kjønnsvariasjon og homofili. Med den hvite, «kristne» mann kom homofobien til Afrika. Det kaltes misjon. Det er ikke uten grunn at ordet misjon har fått en negativ klang for mange ateister og liberale kristne.

I Norge står misjonstanken fortsatt sterkt i de fleste kristne miljøer. Vi har fått bedre forståelse for andre kulturer og videre horisonter de siste hunderåra. Likevel tror jeg at ordet misjon i kristne sammenhenger får kritiske spørsmål til å stilne, og det er ikke utenkelig at kristne menigheter i Norge har vært med på å spre homohat i Jesu navn også nylig.Det er faktisk ganske sannsynlig.

Da jeg først fikk vite om situasjonen i Uganda i fjor, forsøkte jeg å bevisstgjøre de mer konservative medlemmene av familien min. Slik bevisstgjøring er nok ikke min styrke. Jeg fortalte om situasjonen i Uganda og oppfordret dem til å stille spørsmål om hvilke holdninger som fulgte med misjonspengene fra Norge. Det lyktes dårlig. Hvordan kunne jeg tro at de ville støtte drap og dødsstraff?

Jeg skulle selvsagt gjerne trodd at mine egne foreldre og søsken var bedre enn alle andre. På en del områder er de absolutt det. Jeg tror dessverre ikke at alle konservative kristne familier ville tatt imot sin transkjønna homofile sønn med så åpne armer som de har gjort. Men jeg ville være naiv dersom jeg trodde at denne åpenheten har spredd seg til deres menighetsliv. Mine foreldre er fortsatt støttemedlemmer av Laget, en ytterst konservativ ungdoms- og studentorganisasjon.

Som en del av den selvransakelsen som fant sted i misjonsorganisasjonene i løpet av 1900-tallet, bruker nå de fleste lokale ressurser i sitt arbeid. Det er til og med innblandet en smule kulturrelativisme; «vi må respektere deres kultur», sies det. Også dersom denne kulturen har adoptert imperialistenes homohat?

Ordet misjon får ateister til å steile og konservative kristne til å gå i forsvarsposisjon. I et slikt klima er det ikke populært med kritiske spørsmål. Du er enten for oss eller mot oss. Nyansene blir fort borte. Ordet misjon kan brukes til å samle inn penger til nesten hva det skal være, uten at noen innad i forsamlingen tør å stille kritiske spørsmål.

Mange konservative kristne støtter Nina Karin Monsen i hennes korstog mot homofile i Norge. Dersom hun hadde ytret sine meninger i et afrikansk land, gjerne med støtte av norske misjonspenger, kunne konsekvensen fort bli nye lovforslag om dødsstraff for homofili. Historien fra Uganda viser det med all tydelighet, men de fleste konservative kristne ønsker ikke å se denne sammenhengen.

Kan du si med hånden på hjertet at dine misjonspenger ikke brukes til å spre homohat i sør?

Tenker du over om dine holdninger kan brukes til å forsvare brudd på menneskerettighetene i andre land?

Reklamer
Posted in: Norsk