Noe av det mest destruktive jeg vet om er mennesker som tror at å tenke positivt kan fikse alt. I sin ytterste konsekvens innbiller de seg at verden styres av deres egne tanker – noe jeg vil karakterisere som en blanding av stormannsgalskap og psykose.
Verden er full av negative hendelser som ikke bare finnes inni menneskers hode; krig, folkemord, sykdom, naturkatastrofer, menneskeskapte katastrofer, menneskers ondskap m.m. Det er ingenting som er mer provoserende når man er rammet av noe slikt enn å få høre at det kan fikses ved at man tenker positivt. Heldigvis er det få virkelige ekstremister: De aller fleste har vett til å ikke slenge denne frasen i trynet på kreftsyke, voldtektsofre eller krigsofre (men jeg vet at det også skjer stadig oftere).
Likevel er dette det underliggende budskapet at verdens urettferdighet ikke finnes, bare våre egne tanker og evne til å legge katastrofene bak oss. Dette er destruktivt fordi det skaper skam («jeg burde ikke føle/tenke dette») og fordi det hindrer arbeid mot urett og overgrep. Denne tankegangen er farlig!
I tillegg mistenker jeg at de som sier at alt vil ordne seg bare man tenker positivt innerst inne drives av et ubehag mot andres sorg og smerte. Dette ubehaget tror jeg er ganske vanlig, jeg merker det ofte selv. Men løsningen er ikke å påføre mennesker i sårbare situasjoner skyld og skam.
Så hvorfor skriver jeg dette her, på trosbloggen? Jo, fordi jeg mener man kan hente styrke mot de positivt tenkende i Jesu liv. Man kan si mye om Jesus, men tankegangen hans var ikke veldig prega av positiv tenkning. Heldigvis! Jesus framstår i Bibelen som et realitetsorientert menneske (i alle fall hvis man godtar at Guds eksistens for ham var en realitet, men også når det gjaldt samfunnsforhold).
Den andre grunnen til at jeg skriver det her, er at kravet om å tenke positivt minner meg om karismatiske kristnes insistering på at negatiive ting bare hender dem som ikke tror nok. Det er få holdninger som er så velegnet for å skape skyld og skam i Guds navn. Ble du utsatt for overgrep som barn? Det var fordi du ikke trodde nok på Gud. Ble foreldrene dine drept i krig? Da trodde de nok for lite. Har du fått kreft? Da har du nok ikke sterk nok tro. Paradoksalt nok kaller slike kristne seg eller blir omtalt som «gladkristne». Det er ingenting gledelig ved dette. En slik «kristendom» er direkte skadelig og menneskefiendtlig, i tillegg til at den opprettholder verdens urettferdighet som noe gudegitt. Fysj!
Jeg vet godt at det ikke pleier å uttrykkes slik av tilhengerne av «tenk positivt» eller «alt ondt skyldes manglende tro». Men jeg tror ikke jeg er alene om å oppfatte budskpet slik. Så hvis du er en av dem som bruker disse frasene, håper jeg at du neste gang tenker på hvordan det kan oppfattes.
Sjansen er kanskje større for at leserne her har en følelse av å ha blitt tråkka på med disse frasene, men ikke har klart å sette fingeren på hva som skurrer. Det er jo sikkert godt ment… Nei, det kan man slett ikke være sikker på.
en transkjønna reise i tro 
Daniel
september 18, 2012
Du har så rett, så rett. Ein kan og leggja til at å tenkja positivt og har å gjera med å ikkje tenkja skamfulle tankar, noko ein ofte gjer når ein vert ramma av ein «tenk positivt for alt er di skuld»-menneske. Viss ein verkeleg vil at nokon skal tenkja positivt, så plasserer ein positive taknar i hovudet deira («du er eit flott menneske!»), ikkje skam og skuldkjensle.
Eirin Mikalsen Orum
februar 8, 2013
Det var et så bra debattinnlegg i fire hele avsnitt! Men så… Huff!