Jeg meldte meg ut av den norske kirke for noen år siden, da jeg trodde jeg skulle bli ordentlig kveker*. Stor var derfor overraskelsen da jeg fikk kirkelig valgkort. Åpenbart har høyere makter bestemt at jeg skal stemme, og det motsetter jeg meg ikke.
Hovedårsaken til at jeg har bevegd meg bort fra den norske kirke er nettopp den uverdige behandlingen som homofile har fått og fortsatt får. Og at prestene tvinges til å diskriminere mennesker på tross av egen overbevisning. Det er bare ikke riktig! Jeg stemmer altså ikke først og fremst for meg selv, men for alle dem som er blitt fratatt troen på en god Gud, for prestene jeg kjenner, for venner som gjerne skulle giftet seg foran Guds åsyn og alle andre. Jeg stemmer for alle dem som i likhet med meg ikke holdt ut risikoen for fordømmelse hver gang de satte fot i Guds hus, og for dem som har holdt ut gjennom tykt og tynt. Gud er ikke tjent med enda en kirke som forkynner hat**.
Så jeg griper denne gudesendte muligheten til å stemme på Åpen folkekirke med begge hender. De konservative har massevis av egne kirkesamfunn der de kan dyrke sin sneversynte lille gud, mens vi som tror på kjærlighetens Gud bare har et par. (Noen vil ikke en gang regne med kvekerne blant kristne kirkesamfunn, og da blir resultatet enda magrere.)
Demokratiet i kirken er nytt og skjørt. De konservative har fått bange anelser om utfallet og ser nå ut til å jobbe for å gjøre kirken anti-demokratisk, eller i alle fall begrense demokratiet (svar) til å gjelde faste kirkegjengere. Sånne som meg burde i alle fall ikke få stemme. Vel, da hadde de nok vært best tjent med at kirken holdt litt bedre styr på medlemsregisteret sitt, men nå er det for seint for denne gang. De konservative sier de ikke kan leve med to syn, og der er jeg egentlig enig. Man kan ikke likestille hat og kjærlighet. Jeg tar gladelig på meg å være de liberales fundamentalist, for noen må være det også. Men jeg skal gå litt stille i dørene, for jeg tror det er diplomati som trengs nå. Så får etikken komme seinere.
Det varmer å se den mobiliseringen som foregår nå. Kanskje er det Kirkelig Kulturverksteds prosjekt «Fabler om en åpen kirke» som gjør sterkest inntrykk på mange. Eller de andre kjendisene. Jeg er glad for at de endelig engasjerer seg i saken, men har større respekt for de jeg kjenner som har kjempa med nebb og klør for å beholde troen i en fiendtlig kirke i åresvis. For mange tror jeg tålmodigheten er slutt nå. Hvis de konservative vinner valget, frykter jeg at mange prester snart står arbeidsløse og at mange andre mister siste rest av gudstro. Kanskje vil mange konservative melde seg ut hvis folkekirken blir åpen, men som nevnt har de mange steder å ta veien. Og jeg håper at mange andre vil melde seg inn.
Med det samme jeg fikk valgkortet sa jeg at jeg ville melde meg ut så snart valget er over, men når jeg har tenkt litt på det virker det forhastet. Det er bare tull å være utmeldt så lenge jeg ikke kan melde meg inn hos kvekerne. Forutsatt at de gode kreftene vinner kirkevalget blir jeg altså værende i den norske kirke inntil videre. Tross barnedåp og andre unødvendige ritualer.
* Fellesskapet er en av kvekernes grunnpilarer. Så lenge jeg har for mye angst til å møte opp, føles det ikke riktig å søke medlemsskap, og medlemsskapskomiteen ville nok være enig. Likevel er det synd at kvekerne ikke får statsstøtte for meg. Ja, de fleste som definerer seg som kvekere av overbevisning er ikke medlemmer. Kanskje er det på tide å gjøre det enklere å bli medlem?
** Jeg vet at mange konservative vil protestere mot min framstilling av flere ting her; at de har en annen gud, at de bare tror på hat og ikke kjærlighet o.s.v. Dette er min blogg, min framstilling, og gir seg ikke ut for å være objektiv eller nyansert informasjon. Mange (de fleste?) andre klarer det mye bedre, så jeg overlater det til dem. Dette er derimot slik det kan oppleves å være kristen og homofil. Når noen sier at slike som jeg havner i helvete (som jeg forøvrig ikke tror på) bare fordi jeg er (tør å være) meg, da ligner det veldig på hat. Når de mener at et forpliktende kjærlighetsforhold mellom voksne mennesker er av det onde, ja da er de motstandere av kjærlighet. Indirekte er budskapet at å være homofil er en større synd enn både mord og overgrep, og da har man mistet fullstendig moralsk retningssans. Jeg tror ikke de gjør det for å være slemme, men av overbevisning om at det er guds vilje. I sum forteller dette meg at de må tro på en annen gud enn meg. Jeg kjenner ikke igjen den guden de beskriver. For meg er det faktisk såpass enkelt. Alternativet er selvsagt å innta en arrogant holdning og konkludere med at de har misforstått Gud på helt grunnleggende vis, men jeg forsøker å ikke være arrogant og vil gjerne ta folk på alvor.
en transkjønna reise i tro 
Posted on september 5, 2015
0