Ordet ble menneske. Ånd ble kjøtt. Slik kan julens innhold beskrives med få ord. Gjennom Jesus overskred Gud grensa mellom seg og menneskene. Fram til da var skillet mellom Gud og menneske absolutt, umulig å overskride. Gud gjorde synlig sin menneskelige side, gjorde den til kjøtt og blod; et lite barn.
Blant vestlige mennesker framstår grensa mellom mann og kvinne som like ubrytelig, uoverskridelig. For meg var det å «bli» mann først og fremst å synliggjøre noe som alltid hadde vært i meg; å kle ord og ånd i kjøtt og blod.
På samme måte inneholder treenigheten paradokset om at Gud ble menneske, samtidig som denne siden av Gud, kalt Kristus, sønnen, alltid hadde vært til. Samtidig fortsatte Gud å være Gud.
Det kjønnet jeg oppfattes som nå, samsvarer med min egen identitet som mann. Det kjønnet jeg ble oppfattet som i over 28 år, kvinne, var forkledning, overflate. Under fantes alltid en kjerne som ikke var kvinne og som heller ikke hadde så mye med kjønn å gjøre. Denne kjernen forandres ikke av hormoner og kirurgi, men gjennom erfaringer vi gjør oss i livet. Det har gjort meg skeptisk til at sannheten er noe som kan sees, måles, dokumenteres.
Kvekere tror at det finnes noe av Gud i alle mennesker. Det er vår oppgave å se dette i de menneskene vi møter og gi det rom for å vokse. Gud antar mange former og kan snakke til oss gjennom mange kilder, men kjernen forblir den samme: Kjærlighet og sannhet.
en transkjønna reise i tro 
Posted on desember 26, 2011
0