I går så jeg minnekonserten i Domkirka på TV. Noe av det sterkeste var Karpe Diem, der ulike verdensreligioner møtes i ei gruppe. Den siste uka opplever jeg at det har blitt mer stuereint å være religiøs.
Man skulle tro at møtet med ondskapen ville få religiøse overbevisninger til å smuldre bort. I stedet forsterkes bildet av religion som støtte nettopp i møtet med ondskapen.
«Hvordan kan Gud være god og allmektig når det finnes så mye ondt» er et velkjent spørsmål for alle som har debattert religion og tro med sine venner. Noen forklarer ondskapens eksistens med en ond kraft, en djevel. Det gjør ikke jeg.
Det som ofte har slått meg i slike diskusjoner med ateister, er at de ofte har et veldig positivt menneskesyn. Mennesket er i utgangspunktet godt, og onde handlinger kalles umenneskelige. Jeg tror at det er å snu saken på hodet.
Slik jeg oppfatter det er ikke mennesket udelt godt. Det gode er ofte mer uforklarlig og irrasjonelt enn ondskapen. Terroren 22.juli og samfunnets reaksjon på den, illustrerer poenget. Breiviks handlinger er på sett og vis logiske, selv om de bygger på en rekke premisser jeg mener er falske. Handlingene hans var planlagte over lang tid.
Samfunnets reaksjoner har derimot ikke vært planlagte eller rasjonelle. Den siste uka har jeg blitt veldig positivt overraska over det norske folk. De fleste har nektet å hate Breivik, statsministeren har tatt til orde for mer demokrati, ikke mindre, byen flommer over av blomster. Dette er ikke rasjonelt, men godt.
For meg blir dette tegn på at det finnes en god Gud. Eksistensen av godhet og kjærlighet er uforklarlig uten Gud. Det onde finnes i mennesket og må aktivt motarbeides, og religion kan hjelpe oss med det. Etter terroren virker det som om svært mange aktivt har tatt stilling mot egne onde impulser. La oss håpe det ikke går over!
en transkjønna reise i tro 
annebloggen
juli 31, 2011
🙂
Jacob Joneberg
august 1, 2011
Kan langt på vei følge din tankerekke. Likevel… innvendingene finnes. «Det ondes problem» – altså spørsmålet om hvorfor Gud kan tillate så mye ondskap i verden, har vært fremsatt av både troende og ikke-troende (dessverre har ordet «ateist» en altfor useriøs og rampete valør for meg, foretrekker derfor ikke-religiøs e.l.). Synes derimot at mange «ateister» har et alt annet enn positivt syn på livet, ofte er de sinte, intolerante og fordomsfulle, er nesten fornærmet over at det finnes folk som tror på Gud. Men nok om det…
Enig med deg at reaksjonene på denne ufattelige handlingen kan få en til å tenke at det kan hende det finnes en god Gud – tross alt….