De ytre forskjellene mellom kvekersamfunnet og statskirken er åpenbare. Jeg har tidligere skrevet om dåp, nattverd og liturgi. På torsdagens møte kom vi inn på en innholdsmessig sentral forskjell: Synet på Jesus.
Kvekere er ikke så opptatt av om han var Guds sønn. Man er tilbøyelig til å tenke på alle mennesker som Guds barn og Jesus som et ekstraordinært godt menneske med et helt spesielt kall, helt spesielle nådegaver og derfor med stor betydning for troende mennesker.
I lutherske ører er dette nærmest å banne i kirka. Kvekere tror ikke at Gud bestemte at Jesus skulle dø for å sone våre synder. Han døde uten tvil som et resultat av menneskelig ondskap, men å påstå at dette var noe Gud ville, strider mot den fundamentale troen på at Gud er god. I stedet ville det vitnet om en hard og uforsonlig Gud, og et slikt gudsbilde hører ikke til hos kvekerne.
Jesus var vår bror, ettersom vi alle er Guds barn. Han vitnet om sin tro gjennom sitt liv og etterlot oss en verdifull arv. Hans eksempel er noe vi kan strekke oss etter i våre forsøk på å leve sant og gi rom for det av Gud i oss.
Jeg er dermed kveker, ikke lutheraner.
en transkjønna reise i tro 
Posted on juni 13, 2011
0