Å tale profetisk

Posted on juni 12, 2011

0



Hallvards mer teologiske utgreiing om hva det vil si å tale profetisk har vært til stor hjelp.

Når kvekere samles til andakt sitter vi helt stille og venter på at Ånden (/Lyset/Gud) skal formidle noe gjennom en eller flere av oss. Det er det som er å tale profetisk, og det er en av de viktigste nådegavene i kvekersamfunnet.

Jeg har opplevd å tale profetisk på denne ganske banale og dagligdagse måten. Det handler om å sitte i stillheten og få inspirasjon til å si noe. Det er ikke bare en impuls, men noe som ikke lar seg skyve bort eller fortie. Før jeg sier det høyt, vurderer jeg om det er et budskap som er ment for meg personlig, eller om det kan være til noen som er til stede.

Også mye av det jeg skriver her i bloggen blir til på lignende måte, men her har jeg en lavere terskel og tillater meg å skrive også det som hovedsakelig er ment for meg. Og alt er nok ikke like profetisk. Ofte kommer slike budskap mens jeg leser. Jeg inspireres til å se for eksempel en bibeltekst fra nye vinkler eller trekke paraleller som jeg tror andre kan ha bruk for.

Når jeg deltar på gudstjenester i den norske kirke, føler jeg ofte Guds nærvær, men formen hindrer at Hin får komme til uttrykk. Det er noe av det som har bekreftet mitt ønske om å melde meg ut av kirken og inn i kvekersamfunnet. Jeg opplever at det ikke er plass til den hellige Ånd i den norske kirke.

Reklamer
Posted in: Norsk