Med hjerte og sinn beredt 4: Tjeneste og nådegaver

Posted on juni 11, 2011

0



På torsdag var jeg på det fjerde møtet. Det handlet om tjeneste (på engelsk ministry). Vi diskuterte ulike former for tjenester man kunne bli kallet til, i andaktsmøtet, for hverandre og for samfunnet.Vi diskuterte også hvilke vi mente var de viktigste.

En av tekstene for pinseaften i den norske kirke opplever jeg at relaterer seg til torsdagens møte hos kvekerne:

1.kor. 4-13

4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.  5 Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme.  6 Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle.  7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.  8 For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap,  9 én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede, 10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. 11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.
12 Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. 13 For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke.

Hvilke nådegaver har jeg fått?

I teksten ovenfor lister Paulus opp:

  • å tale visdom
  • å formidle kunnskap
  • en spesiell trosgave
  • å helbrede
  • å gjøre under
  • å tale profetisk
  • å bedømme ånder
  • å tale i tunger
  • å tyde tungetale

Dette er store ord som det er vanskelig å bruke om seg selv, selv om man opplever at disse handlingene kommer fra Gud og ikke fra en selv. Men jeg skal prøve.

Først og fremst opplever jeg at jeg har fått en spesiell trosgave. Jeg har vært inne på dette med at jeg som transperson har vært nødt til å tro på noe jeg ikke kan se for å overleve. Jeg har aldri virkelig tvilt på Guds eksistens, men det har hendt at jeg har tvilt på at Hin er god. De færreste har en så kraftig tro.

Jeg kan ikke tale visdom, helbrede, gjøre under, tale i tunger eller tyde tungetale. Tror jeg. Jeg har aldri forsøkt, men nådegaver skal vel være noe som kommer av seg selv, uten at man prøver? Jeg tror jeg kan formidle kunnskap, men ikke i en slik grad at jeg vil kalle det en nådegave.

Oversatt til dagligspråk vil jeg si at mange leger har evne til å helbrede og at mange psykologer har evne til å bedømme ånder. Jeg tror også at andre kan ha slike evner uten at de tar slike utdannelser, men jeg er skeptisk til alternativ medisin og helbredende predikanter. Siden jeg ikke har noen nådegave til å bedømme ånder, tror jeg, foretrekker jeg å la være å bedømme om slike mennesker har fått nådegaver fra Gud eller bare later som for å tjene penger eller oppnå status.

Da gjenstår det å tale profetisk, som jeg har tenkt å skrive et eget innlegg om.

Reklamer