Med hjerte og sinn beredt 3

Posted on mai 18, 2011

0



I dag var mitt andre møte i denne gruppa av etablerte og kommende kvekere. I dag dreide det seg om åndelig praksis og disiplin. For meg er åndelig disiplin en selvmotsigelse. Troen er det som frigjør meg fra alle livets «burde»r.

Vi snakket om hvordan en del åndelige vaner kan være nyttige, for eksempel å be aftenbønn. Jeg satt og kjente hvor uendelig takknemlig jeg er for å ha fått en tro som ikke er avhengig av vaner og ritualer. Mesteparten av mitt liv har jeg hatt (og har fortsatt) gleden av å føre en løpende dialog med Gud. Jeg trenger ikke å folde hendene, innlede med «kjære Gud». I stedet kjenner jeg at Hin er her hver gang jeg kjenner etter, og kan snakke med Hin om alt som skjer.

Faren med en slik trospraksis er at man innimellom kan glemme at Gud er der, at man tar Hin for gitt. Og at man blir kjepphøy. Jeg prøver å ofte minne meg selv på at dette ikke gir meg enerett på Sannheten. Vi har alle i oss deler av Sannheten, og disse delene må settes sammen for å gi fullstendig mening.Vi trenger å pusle oss sammen med de andre i Guds store puslespill.

Merkelig nok er den jeg har snakka mest med i gruppa også den jeg hadde sterkest fordommer mot. Men jo mer jeg snakker med henne, dess mer innser jeg våre likheter. Det var nettopp for å kvitte meg med fordommene mine at jeg tok kontakt med henne i første omgang, men oppdagelsen av våre likheter kom veldig overraskende.

Ellers i livet har jeg det siste halvåret forsøkt å skape det lille jeg trenger av rutine. Nå er tida inne for å skape åndelige rutiner. Jeg kan ikke være sikker på at dialogen med Gud vil fortsette med like stor intensitet resten av livet. Da vil jeg trenge et åndelig rammeverk å lene meg til for at troen skal kunne fortsette å vokse. Det var dagens utfordring.

Hvordan ser dine åndelige rutiner ut?

Posted in: Norsk