Inspirasjon – i poesi og gudstjeneste

Posted on mai 8, 2011

0



Etter forrige møte i «Med hjerte og sinn beredt»-gruppa lånte jeg to pamfletter fra Pendle Hill: Four doors to meeting for worship av William Taber og On Speaking out of the Silence – Vocal Ministry in the Unprogrammed Meeting for Worship av Douglas V. Steere.

Siden jeg heller ikke i dag kom meg på andakt, begynte jeg å lese i den første. Etter hvert som jeg leste om hva stille andakt egentlig innebærer, slo det meg at det finnes flere likheter med skriveprosessen, og spesielt å skrive dikt. Inspirasjon er en nøkkel for å forstå en slik stille andakt. For å bli mottakelig for inspirasjon må man forsvinne inn i en annen sinnstilstand.

Forskjellen på den inspirasjonen som kommer under en stille andakt og den som kommer når jeg skriver er likevel ulike. Den litterære inspirasjonen tror jeg ikke er guddommelig. Den er verdslig. Den handler ikke om å komme nærmere Gud, men om å komme nærmere seg selv og kanskje andre mennesker. Under andakten derimot, kommer inspirasjonen fra Gud.

Det at jeg er vant til å være i en slik mottakelig sinnstilstand gjør nok at jeg ikke synes de stille andaktene er skremmende eller uvante i sin form. På den andre siden blir det av og til vanskeligere å skille mellom hva som kommer fra Gud og fra meg selv.

Jeg praktiserer et strengt skriveforbud overfor meg selv under stille andakter. Hvis jeg først begynner å skrive vil fokuset fort bli litterært, selv om tanken kanskje bare var å skrive ned et stikkord for senere bruk.

Jeg tror at Gud har ment at jeg skal skrive. Jeg oppfatter det som et kall. Samtidig er det jeg skriver fokusert på mennesker og det verdslige livet. Jeg oppfatter det slik at jeg skal skrive som en tjeneste for mennesker og bare indirekte for Gud.

Denne bloggen er sånn sett en mellomting. Jeg tenker godt når jeg skriver, og denne bloggen hjelper meg til å finne ut av mitt forhold til Gud. I tillegg håper jeg at noen leser den og at det jeg skriver taler til dem om Guds vesen. Det er lang tradisjon blant kvekere for å skrive om sine troserfaringer, og jeg tror at jeg er på vei inn i den tradisjonen.

William Taber skriver om ulike måter å komme inn i denne mottakelige sinnstilstanden, at det som kjennetegner alle er «desire» for fellesskap med Gud, «focus» og «trust». Spesielt det siste stikkordet stakk meg. Jeg stoler på Gud, men synes ofte det er vanskelig å stole på mennesker i en slik åndelig sammenheng.

Reklamer
Posted in: Norsk