Med hjerte og sinn beredt 1

Posted on april 25, 2011

0



Dette er tittelen på et introduksjonsopplegg for nye kvekere. Jeg gikk glipp av første møte, men har meldt meg på og skal møte opp på det andre møtet nå på torsdag. Som forberedelse har vi fått noen tekstutdrag om det å møtes i stille andakt og henvisning til nyttige råd og spørsmål.

2. La alt i livet komme inn under Åndens ledelse. Er du åpen for den helbredende kraften i Guds kjærlighet? Hvordan kommer den til uttrykk i ditt liv? Ta vare på “det av Gud” i deg, slik at Guds kjærlighet kan vokse i deg og lede deg. La andakt og dagligliv berike hverandre.

Jeg møter andre mennesker med altfor mange forbehold. Jeg har lært at mennesker er noe man må beskytte seg mot. Heldigvis beskytter jeg meg ikke mot Gud. Utfordringen er å slippe andre mennesker til i det rommet jeg bare deler med Gud. Derfor har jeg ennå ikke deltatt på flere stille andakter, selv om jeg gjerne vil. Jeg håper at «hjerte og sinn»-opplegget skal hjelpe meg til å overvinne denne barrieren.

3. Ta vare på din gudsopplevelse, hvordan den enn måtte komme til deg. Ta vare på dine egne erfaringer og søk i samtale med andre å utdype dem. Tvil og spørsmål kan også føre til åndelig vekst og større bevissthet om Lyset som er i alle. Husk at kristendom ikke er teori, men en vei.

Det er så mye enklere å forholde seg til teorier enn virkelige mennesker. At jeg har søkt meg til kvekerne skyldes at jeg ikke tror på eller ønsker et slikt endimensjonalt liv. Jeg har alltid opponert mot at andre skal fortelle meg hvordan verden er skrudd sammen. Nå innser jeg at jeg har laget mine egne teorier i stedet. Er jeg klar til å møte menneskene slik de virkelig er?

7. Vær ærlig overfor deg selv. Finnes det ubehagelige sannheter som du viker unna? Mist ikke motet når du kommer til kort. I andaktsfellesskapet søker vi å oppleve Guds kjærlighet og finne styrke til å fortsette med nytt mot. Vær rede til å søke råd og hjelp hos andre.

Ja, det er nettopp det. Jeg kvir meg for å søke råd og hjelp hos andre. Dårlige erfaringer og ønsket om å mestre alt selv hindrer meg. Samt en god porsjon høye tanker om min evne til å løse egne problemer.

9. Vi kan holde andakt alene, men når vi samles med andre i stille venting, kan vi få en dypere opplevelse av Guds nærvær. I andaktsmøtet søker vi en samlende stillhet, der alle kan få oppleve at kraften i Guds kjærlighet fører oss sammen og leder oss. Andakten blir hellig når vi opplever Den hellige Ånd iblant oss og tar imot utfordringen til å leve som Jesu disipler.

Å være nær Gud er en mye sterkere opplevelse når den deles med andre. På de få andaktene jeg har vært på, har jeg opplevd det. Og likevel har jeg reservasjoner.

20. Gleder du deg over mangfoldet av kultur, språk og trosuttrykk i vårt eget årsmøte og i det verdensomspennende kvekerfellesskapet? Søk å utvide din forståelse av denne rikholdige arven og det brede spekteret av åndelig innsikt den representerer. Ha både ditt eget og andre årsmøter med i dine bønner.

Ja, for det meste synes jeg det er spennende.

22. Respekterer du “Det av Gud” i alle mennesker selv når det kommer til uttrykk på uvant måte, eller når det kan være vanskelig å få øye på? Vi har alle vår egen gudserfaring og må søke å være trofast mot den. Hvis noen uttrykker sin gudserfaring på en måte som er fremmed for deg eller gjør deg urolig, prøv å forstå hva som ligger bak ordene og hva som har gitt styrke og næring til andres liv. Lytt tålmodig. Unngå sårende kritikk og provoserende språk. La ikke styrken i din overbevisning få deg til å komme med ord og påstander som er taktløse eller usanne. Regn det for mulig at du kan ta feil.

Jeg sliter med klisjeer og åndelig svada. Det har hendt en gang i kvekersammenheng at jeg brukte alle mine krefter på å ikke reagere på det jeg oppfattet som moteriktig ordgyteri uten innhold. Personen som brukte disse ordene hadde helt sikkert et indelig forhold til dem, men for meg representerte de språklig forurensning av det hellige. Det var helt klart riktig av meg å holde kjeft, men den anstrengelsen det krevde ødela stunden.

Konvensjonene for hvordan tro kan uttrykkes i den norske kirke opplevde jeg som for begrensende. Andre trossamfunn har andre konvensjoner, og vi preges så klart av det vi har vært del av tidligere. Jeg finner glede og nærhet med Gud i å vri på de konvensjonene jeg kjenner, og ved å åpne nye porter til det hellige.

Det er spennende å få innblikk i andre former for tro. For eksempel har jeg planer om å delta på en samisk/indiansk trommereise en gang, og mye ved østlig mystikk er spennende. Jeg tror ikke at en religiøs form i seg selv kan være mot Guds vilje. Hin åpenbarer seg på alle måter vi gjør mulige. Derfor er jeg ganske sikker på å møte Gud også under en trommereise eller en buddhistisk meditasjon.

Problemet oppstår når jeg møter ord som jeg oppfatter som tomme. Ikke nødvendigvis  fordi de ikke inneholder mening for den som bruker dem, men fordi de ikke har noe innhold for meg. Jeg ønsker å utfordre meg selv på dette, og det er nok noe av grunnen til at jeg har søkt meg til kvekerne. Samtidig må jeg finne rom for poeten i meg; han som er vant til å vri og vende på alle ord og finne en kjerne, som skjærer alt til beinet uten å nøle. Kanskje det er bruk for noen med et bevisst forhold til ord hos kvekerne?

Reklamer
Posted in: Norsk