Gud transet og ble menneske – Treenigheten i et transperspektiv

Posted on april 16, 2011

0



Jeg kjenner en del mennesker som ikke identifiserer seg som enten kvinne eller mann. Noen avviser at kjønn har noen betydning for deres identitet, andre opplever at de er både mann og kvinne samtidig, eller at de veklsler.

«Andre bilder på Gud er at det er den samme personen som opptrer med ulike klær» skriver Sjur Jansen i denne flotte (men lange og kompliserte) artikkelen om Paulus og likestilling. Det fikk meg til å filosofere litt rundt treenigheten i et transperspektiv.

Klær er viktige for mange transfolk. Å bytte om, eller «transe», kan ha stor symbolsk betydning. Man går ut av en delidentitet og inn i en annen. Samtidig er transidentiteten sjelden helt avhengig av ytre symboler. Man vet at den er der og bare venter på en mulighet til å slippe fram. Noen ønsker å uttrykke flere kjønnsidentiteter samtidig, for eksempel med kjole og skjegg. De fleste vil derimot helst oppfattes som det kjønnet de har kledd seg som.

En person i en mannlig kropp kan oppleve at hin ikke klarer å uttrykke følelser uten å ha på seg kjole. Da blomstrer hin opp og går fra innadvent og taus til utadvent og pratsom. For mange har altså de ulike identitetene ulike styrker og svakheter. Kan det være slik med Gud også?

Å være Gud innebærer å ikke være menneske. Samtidig skapte Gud mennesket i sitt bilde, og det må derfor være en menneskelig side ved Gud, slik det er en gudommelig side ved oss mennesker. Går det an å si at Gud transet som menneske? Trans er en forstavelse som bl.a. kan bety over. På engelsk har man et ord jeg savner på norsk; «transition». Betydningen er en blanding av overgang, endring og forflytning.

I vårt samfunn er kjønnsgrensene de nest sterkeste etter grensen mellom levende og død. Jeg har tidligere skrevet om Jesus som overskred grensen mellom liv og død. For Gud må grensen mellom seg selv og menneskene være den sterkeste. Å overskride den grensen ved å bli født som menneske, vil dermed være hins ultimate form for transing. Og det var helt klart en del ting hin ikke kunne gjøre uten å ta form som menneske.

Nok en gang innser jeg at man som religiøst menneske har en fordel av å være transperson (i betydningen ha transkjønnserfaring). Forståelsen av skiftninger, forvandlinger og overganger innad i samme vesen uten at det motsier helheten ser ut til å være større hos oss.

Noen velger å si at de alltid var det de nå er. Det er en forenkling. Det er fristende å forenkle det komplekse for å gjøre det forståelig. Spesielt i møte med dem som påstår at det opprinnelige biologiske kjønnet ikke kan overskrides og suppleres eller endres. En religiøs parallell kan være islams forståelse av forholdet mellom Gud og Jesus. Koranen insisterer på at Gud er udelelig og at Jesus ikke var gudommelig i større grad enn andre profeter.

Fra et kvekersynspunkt er slike debatter bagateller. Vi har alle noe av Gud i oss og Jesus var åpenbart et bedre menneske med tettere kontakt med Gud enn (de fleste) andre. Da spiller det mindre rolle om man kaller ham Guds sønn, en del av Gud eller profet. Fortellingene om hans liv og død har uansett mye å si oss, og kan føre oss nærmere Gud.

Reklamer
Posted in: Norsk