Ta ordet tilbake: Fritenker

Posted on januar 30, 2011

0



Jeg husker at ordet dukket opp i ei av bøkene som blei lest for meg da jeg var liten, men ikke hvilken. Umiddelbart identifiserte jeg meg med det. Seinere oppdaga jeg at de fleste trodde det betydde mennesker som ikke trodde på Gud. Dette forvirra meg. I den opprinnelige konteksten hadde jeg trodd det dreide seg om en sympatisk person som respekterte andres tro og var åpen for det av Gud i seg selv og andre. Altså beskrivelsen av en kveker, før jeg hadde hørt om kvekerne.

Dette samsvarer delvis med Store Norskes definisjon:

fritenker, et menneske som vil tenke fritt i religiøse spørsmål, dvs. frigjort fra kirkens autoritet. Uttrykket oppstod i britisk filosofisk litteratur på begynnelsen av 1700-tallet om den britiske fornuftskristendom (se deisme). Den første som ble kalt fritenker og som også betegnet seg selv som en sådan, var teologen og filosofen John Toland (1670–1722), en elev av Spinoza. I alminnelig språkbruk er det en tendens til å la ordet fritenker bety gudsfornekter, ateist, dvs. en person som benekter religionens sannhet.

Fritenker er ikke lenger i vanlig bruk. Nå for tiden er man enten kristen, ateist eller tilhører en annen religion. Jeg mener at kvekerne burde ta ordet fritenker tilbake fra ateistene som ikke lenger har bruk for det. Da vektlegger jeg første setning i definisjonen. En kveker er nettopp en som tenker og opplever Guds nærhet frigjort fra kirkens autoritet. Ordet kveker er i opprinnelse en misforståelse.

Jeg oppfordrer alle til å ta i bruk dette ordet nå nytt!

Reklamer
Posted in: Norsk