Når Janteloven også omfatter Gud…

Posted on januar 30, 2011

0



Janteloven lyder slik:

  1. Du skal ikke tro at du er noe.
  2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
  3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
  4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
  5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
  6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
  7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
  8. Du skal ikke le av oss.
  9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
  10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Den beskriver «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned», slik forfatteren Aksel Sandemose så det.

Det er en kompleks materie. Man skulle tro at Janteloven ville opphøre å eksistere i et moderne, sekularisert samfunn som dyrker individualisme, men jeg tror den bare har antatt nye former.

I dag fikk jeg en sterk følelse av at jeg skulle ta for meg Jantelovens forhold til kristendom, religion og det å la seg lede av Ånden. Jeg tror Janteloven kunne vært formulert som ateistens raseriutbrudd mot Gud og alt som ligner religion. Ideen om en ateist som skjeller ut Gud er mer enn en smule komisk, men ofte får jeg den følelsen når jeg snakker om religion med ateister.

Jeg husker at en del debatter som raste da jeg vokste opp dreide seg om hvorvidt man kunne klappe i kirka eller ikke. Min far forsvarte et forbud med at man hadde fått sine talenter fra Gud. Når noen spilte eller sang vakkert i kirka var det å gi en gave tilbake til Gud, og ikke noe den enkelte skulle ta æren for. Denne forklaringen hadde jeg sansen for den gangen, mest fordi den motsa folkesjela. I dag ville jeg spurt hvorfor man ikke kunne klappe for Gud.

Den norske kirke er ikke særlig karismatisk anlagt, noe som absolutt preger meg. Kvekernes stillhet passer meg betydelig bedre enn hallelujaropene i pinsemenighetene, når vi først er inne på formelle trekk. Det gode med kvekernes andakt er at alle kan ta ordet når de blir kallet til det, og alle kan bli kallet til det. Det er ikke noe som er forbeholdt de få, de teologisk utdannede, de gamle eller de rettroende.

Jeg behandler denne bloggen på samme måte. Her prøver jeg å filosofere rundt hva det vil si for meg å tro og å ville bli kveker. Innimellom kommer jeg da inn på at jeg tror at jeg ledes av den hellige Ånd, at Gud har gitt meg noen oppgaver her i livet. Og jeg merker at Janteloven slår inn med det samme. Hva tror jeg at jeg er, en som Gud gidder å bry seg med? Tror jeg at jeg vet mer enn ateister fordi jeg tror på Gud? Og så videre gjennom hele de ti budene i Janteloven.

Derfor blir jeg veldig forsiktig med slike formuleringer. En del av meg (sikkert den delen som er godt kristen oppdratt, eller rebellen i meg) vil svare ja på samtlige spørsmål, men som den relativisten jeg er blitt må jeg svare at jeg vet noe annet enn ateistene. Ikke fordi jeg er et så voldsomt spesielt eller godt menneske, men fordi jeg er et menneske som forsøker å lytte til den hellige Ånd, bruke de gavene Gud har gitt meg og ikke tie stille om det. Og dette er ikke spesielt for meg, men noe alle kan få tilgang til.

Vi mennesker er spesielle fordi vi er skapt av Gud i hins bilde, med muligheten i oss til å gjøre godt. Det finnes noe av Gud i alle, tror kvekerne. Jeg kan synes det er vanskelig å se det av Gud i alle når ondskapen er vel så sterkt til stede i form av Jantelov og hat. Men så får jeg vel begynne med meg selv.

Noe av det jeg synes er problematisk i den norske kirke, er at den skal være en folkekirke. Mange steder er kirken ikke Guds hus, men bygdefolkets eller menighetens hus. Jeg synes altertavla i Helgheim kyrkje i Jølster er veldig talende i så måte:

Hovedbildet (inne blant alle søylene) viser jølsterske fjell. Du må innenfor alterringen før du ser det bittelille stein(?)-korset som har gjemt seg blant dem og går i ett med dem. Dette er ikke stedet for å komme i kontakt med Gud, men med den jølsterske folkesjela, en avgud jeg kanskje kommer tilbake til i et annet innlegg.

Gud skal ikke tro at hin bare kan komme her og tro at hin er noe! De vet å sette hin på plass – helst en plass der hin ikke syns. De vil ha en liten og ufarlig gud som ikke får konsekvenser, skapt i deres bilde.

Her på bloggen skal Gud få ta så mye plass hin bare vil, og i livet mitt forøvrig også. Jeg tror på en Gud som ikke er ufarlig og tannløs, men som fører til drastiske konsekvenser i menneskers liv.

Reklamer
Posted in: Norsk