Dåp

Posted on januar 8, 2011

1



Ettersom det er lettere å definere kvekere etter hva de ikke tror på enn hva de tror på, og jeg føler at det også gjelder meg, tar jeg her en liten gjennomgang. Først: Dåpen.

Jeg er oppvokst i den norske kirke. Da jeg var 18 år møtte jeg en baptist. En gang vi var i kirken var det barnedåp, og min venninne reagerte sterkt på liturgien. Jeg hadde aldri tenkt skikkelig over ordene «født med menneskehetens synd og skyld». Etter å ha tenkt over det, kom jeg fram til at jeg tror at alle barn er Guds barn, uavhengig av dåp. Ja, mennesket som vesen er syndig, men jeg tror frelse fra synd handler mer om refleksjon, bevissthet og vilje til å gjøre rett, enn det handler om dåp.

Da jeg fikk min datter valgte jeg å ikke døpe henne. I tillegg til at jeg ikke selv kunne stå inne for barnedåp er faren hennes ateist. Mine foreldre passer på at barnebarnet får tilgang til den norske kirkes dåpsopplæring når hun er på besøk der. Det har jeg stort sett ingenting imot.

Jeg tror ikke på at ritualer som dåp har noen religiøs verdi i seg selv. De kan være viktige markører for tro, bygge kristent fellesskap og bidra til at religionen føles som en del av ens eget liv. Som oftest har de svært få av disse funksjonene og er bare tomme skall.

Reklamer
Posted in: Norsk