Jesus har allerede kommet tilbake – i våre hjerter, og Gudsriket er derfor ikke noe vi venter på, men noe som kan skje når som helst og hvor som helst når vi lytter til det av Gud i oss og andre. Jeg hadde aldri tenkt sånn på det, men det gir i alle fall et mulig svar på ting jeg har opplevd som problematisk med vanlig kristendom.
Man tror ikke på legemets oppstandelse. Strengt tatt er kvekerne veldig fokusert på ånd og sjel, men kroppen blir visst bare et hylster. Det stemmer jo med min opplevelse av å ha en kropp som ikke stemmer med det indre, men jeg er ikke sikker på om det faktisk er eller bør være slik.
Setter man de to tinga sammen, at Jesus allerede er kommet tilbake og at man ikke tror på legemets oppstandelse, kom jeg til den konklusjon at legemets oppstandelse også kan skje her og nå. Det er i alle fall ikke noe i veien for det.
Kvekere tror dessuten ikke at Jesus ble født som Guds sønn, men at det var noe han ble gjennom å åpne seg for Guds lys og lytte til det av Gud i seg selv, samt ta innover seg de praktiske konsekvensene dette måtte få. Dette gjorde ganske stort inntrykk på meg, siden jeg også har blitt en sønn ved å lytte til det av Gud i meg og ta konsekvensen av det.
Den største utfordringa for min del er fokuset på forsoning og sameksistens. Jeg er rett og slett for kompromissløs tror jeg. Jeg kan ikke respektere folk som ikke respekterer meg og min rett til eksistens f.eks. Jeg har også vanskelig for å tolerere dem som forkynner en liten, avmektig eller til og med ond Gud (se innlegg på den enegelske bloggen min). Dette må man jo protestere mot? Kvekerne har jo protestert mot slaveri og diskriminering i århundrer. Man må nok finne en balanse der man kan finne forsoning uten å trampe på det av Gud i seg selv eller andre, eller sin egen integritet og overbevisning. Det virker veldig vanskelig.
Det blir også en overgang å ikke ha noen liturgiske ledd. Jeg kommer til åforeslå at forbundet eksperimenterer medformen framover, jeg har som vanlig flere gode ideer. Nå blir det neppe kvekerandakter hver søndag med det første her i Tromsø. Men jeg tror vi bør kunne få det til en gang i mellom.
Jeg har lært veldig mye, fått mange nye inntrykk og tanker denne helga. Kvekerne er stort sett veldig åpne for ulike måter å tro på, også for min måte. Siden andaktene ikke inneholder noen dogmatisk forkynnelse og stort sett består av stillhet, gir det et godt rom for fellesskap med Gud. Jeg gleder meg til å finne mer ut av dette, men trenger en pause for å la det synke litt.
Filed under: Norsk | Tagged: apokalypse, den hellige ånd, Forbundet, forsoning respekt, gnostisisme, Gud, kristendom, kveker, LHBT, NKSf, oppstandelse, sønn, stillhet, teologi, tradisjon, Tromsø Kristelige Studentforbund
Kjære Tarald,
Det er alltid spennende å høre hvordan andre opplever møtet med kvekerdommen, og det er nesten så jeg kan høre lederen legge tingene fram i din beskrivelse – jeg kjenner lederen ganske godt selv. Det du trekker fram i dine kommentarer er absolutt en legitim oppfatning av hva noen kvekere tror på. Men jeg ville nok ikke ha sagt det slik selv. (Jeg er en norsk kveker som bor i USA, har kvekerteologisk utdannelse og jobber som sykehusprest og åndelig veileder i Seattle.)
Personlig ville jeg vel heller ha sagt at kvekere ikke bruker spesielt mye tid på å tenke teoretisk om teologi, men bygger på det vi selv har erfaring for. Mange av oss har allerede opplevd Jesu gjenkomst i våre hjerter og derfor legger vi stor vekt paa det. Men det betyr ikke at vi ikke kan tro på en fysisk gjenkomst også en gang i fremtiden – men all den tid det er noe som hører framtiden til og de fleste av oss følgelig ikke har egen erfaring for det, legger vi ikke spesielt stor vekt på den siden ved det. I likhet med andre religiøse sannheter er kvekere åpne for at det er et både/og spørsmål heller enn et enten/eller spoersmål: Guds rike er allerede her OG skal også komme, som det står i Johannesevangeliet.
Jeg ville si det omtrent tilsvarende om legemlig oppstandelse. Jeg har ikke opplevd det verken personlig eller fått det i en religiøs åpenbaring. Jeg er tilbøyelig til å tro at det er slik Bibelen forteller, men det som står om det i Bibelen, både om Jesu oppstandelse og den vi alle er blitt lovet, kan tolkes på mange måter. Derfor vil jeg heller avstå fra å lage en teologi som bygger på det.
Men jeg har opplevd en åndelig gjenfødelse og oppstandelse, og derfor har jeg det som grunnsten i min teologi.
Jeg liker å leve med tro som mysterium, med å vite at Gud har mange hemmeligheter og overrraskelser på lur. Jeg har mye å glede meg til!
Susanne K
Tusen takk for utfyllende kommentar!
Jo, jeg forstod at man ikke har noen dogmer i forhold til disse spørsmålene, og det føles godt. Det kjennes trygt å få lov til å stole på egen erfaring, egne guds-opplevelser. Også åpenheten for at mennesker er forskjellige og at Gud henvender seg til oss på ulike måter fant gjenklang hos meg.
Jeg har nok en tendens til å fokusere på forskjeller og konflikter for å løse dem, men det blir jeg visst pent nødt til å plukke av meg.
Om den legemlige oppstandelsen tenker jeg i mitt tilfelle at den kan skje både nå (i form av kjønnsbekreftende behandling med hormoner og kirurgi) og etter dette livet. Legene vil etter mitt syn være Guds redskaper. Hva han tenkte med å gjøre meg transkjønnet (transseksuell) i utgangspunktet er jeg ikke sikker på. Og jeg funderer heller ikke så mye på det fordi jeg vet at Han har større planer enn jeg kan fatte. Jeg vet at han i tillegg ga meg mange ressurser som er godt egnet til å kjempe mot urettferdighet for denne gruppen.
Jeg er så vant til å teoretisere og tenke teologi (om enn på lekmannsnivå) at det er vanskelig å la være. Jeg tenker i denne sammenhengen ikke teologi som noe som gjelder for alle, men for meg og kanskje noen til. Gud er mangfoldig (i den forstand at Han antar mange former, men likevel er en) som mennesket er det.
Det er virkelig spennende å lese på bloggen din og jeg ble veldig glad for denne kommentaren. Og så ble jeg veldig nysgjerrig på hva kvekerteologisk utdannelse innebærer.
Kjære Tarald,
Jeg tror at Gud åpenbarer seg for oss på mange forskjellige måter. Gud snakker til oss på det språket vi forstår og på en måte som vi kan forstå med utgangspunkt i våre egne erfaringer. Dine erfaringer som transkjønnet bærer i seg et potensiale for å åpne en ny dimensjon i vår forståelse av legemlig oppstandelse. Jeg gleder meg til å høre mer om det!
Kvekere kan godt fokusere på konflikter – det må vi nesten hvis vi skal få til å finne ut av hvordan vi best kan løse dem med medmenneskelighet og kjærlighet. Jeg syns også det er helt greit å teoretisere – men basert på egen Gudserfaring heller enn bibeltolkning!
Kvekerteologisk utdannelse, ja. Det har vært/er et litt kontroversielt emne blant kvekere, og det fantes ikke teologiske utdannelsesmuligheter for kvekere før 1960. Da ble Earlham School of Religion startet, et teologisk seminar i Richmond, Indiana. http://esr.earlham.edu/ ESR prøver å dekke behovet for teologisk utdannelse i alle de fire grenene av kvekerdom. Der studerte jeg fra 92-95 og fikk en Master of Divinity grad.
En gang på 1990-tallet åpnet George Fox Evangelical Seminary i Newberg, Oregon. http://www.georgefox.edu/seminary/ Som navnet tilsier er studiene der først og fremst beregnet på studenter fra den evangeliske grenen av kvekersamfunnet.
Skulle du ønske å kommunisere mer personlig, er du velkommen til å skrive til skromberg -at- goodnewsassoc.org.